Her bor Carl

Halsen er fortsatt ikke god, men det er det eneste som plager meg nå. Det er bra da. Nå er det ikke lengre vondt hvis jeg ikke svelger, det var det for noen dager siden. Da hadde jeg vondt hele tiden uansett hva jeg gjorde. Det er nok et tegn på at jeg blir bedre.

I morgen klokken 1100 skal jeg på Ullevål en tur, jeg håper de har gode ting å si da. Jeg er veldig klar for å legge dette bak meg slik at jeg kan fortsette med hverdagene, det ser jo bra ut så langt da.

Håret mitt har jeg fortsatt, jeg har ikke sett antydning til at det ramler av heller. Jeg håper litt på at det ikke ramler av heller nå, men jeg må fortsatt være forberedt på det. Det er jo fortsatt en mulighet for det og jeg ble fortalt av legen på sykehuset at håret kom til å forsvinne, men sykepleierene som passet på meg sa at det ikke var sikkert.

I morgen har jeg tenkt å begynne å gjøre ting igjen. (dersom ikke de sier fæle ting til meg på Ullevål)

Avatar på kino i morgen er planen. Det blir bra.

Nå har jeg blitt ganske sår i halsen. Jeg har nok blitt forkjølet, det er sikkert ikke så rart på denne tiden av året og jeg som ikke eier immunforsvar for tiden. Det er veldig vondt å svelge. Natten er verst og jeg må ta en paracet for å få sove og jeg vokner ofte om natten pga halsen. Jeg har hatt det sånn i noen dager så jeg håper det blir bedre snart. Stemmen min er i tilsvarende stand. Det høres ut som om jeg fikk whisky og ikke cellegift. Bortsett fra det er alt bare bra, litt vondt i hodet noen ganger men det er ikke noe jeg bryr meg om.

På onsdag skal jeg tilbake til Ullevål for å få siste rest og ta en blodprøve. Da får jeg sikkert høre åssen det gikk med cellegiften, om det virket som forventet eller ikke. Jeg håper det, for jeg vil ikke mer. Nå er det nok.

Forøvrig sitter fortsatt alt håret på hodet og det er helt umulig å se på meg at jeg har vært syk.

Jeg lurer på hvilken film jeg skal se i kveld…

I dag er det en uke siden jeg begynte med cellegift. Sist onsdag satt jeg på Kreftsenteret på Ullevål sykehus og fikk cellegift for første gang. Det er vanskelig å beskrive hvordan jeg hadde det da. Jeg skal forøvrig tilbake neste onsdag for å få siste rest, men det tar bare en time eller noe som avslutning på kuren.

De siste dagene hjemme har vært fine. Jeg begynner å se at dette er et merkelig stoff. Jeg føler meg ikke dårlig, men formen går veldig opp og ned. Det jeg legger mest merke til er at jeg er trøtt og blir fort sliten. De to siste dagene har jeg stått opp klokken 1000 og sovet litt på dagen og når klokken blir 2000 er jeg ganske trøtt.
Det er steder på kroppen som er veldig øm, det er som om å ha en diger blåfekk bortsett fra at den ikke er blå, bare en liten antydning til rød hud, nesten umulig å se.
Jeg kan kanskje beskrive resten som om å ha litt av alt mulig. Litt vondt i hodet, litt vondt i nakken, litt trøtt og litt generelt rar form. Ingen av de er verre en andre men jeg kjenner at ikke alt er som det skal.

Jeg hadde et håp om at jeg skulle klare å komme meg på sats i dag, men jeg orker rett og slett ikke det. Kanskje i morgen

Jeg var en tur ute tidligere i dag, det var deilig å komme ut litt. Jeg var i byen og gikk litt rundt, jeg trengte en stiftemaskin og noen andre greier.

Det blir nok noen rolige dager fremover ihvertfall. Det blir nok en del tv og filmer og playstation i en ukes tid.

Håret mitt sitter fortsatt på toppen, men jeg er jo spent på det da.

Mer senere…

Det var deilig å våkne opp i dag tidlig, jeg sov helt elendig men det gjorde meg overhodet ingenting. I dag hadde jeg ikke noen plan for dagen. Det eneste jeg fikk var noen kvalmestillende piller, siste gang gang jeg tar det regner jeg med.

Jeg måtte rydde sakene mine, spise litt frokost og vente på at legen skulle komme innom for å sende meg hjem. Etterhvert kom han og han hadde ikke så mye å si. Han lurte på hvordan jeg hadde det og hvordan jeg har hatt det de siste dagene. Jeg hadde ingenting å klage over. Nå kan jeg fortsette dagene med det jeg vil, så lenge jeg klarer det. Jeg trenger ikke ta hensyn til noe særlig, så lenge kroppen min klarer å henge med og jeg har lyst er det bare å sette i gang.

Nå er det mandagskveld her og jeg er fortsatt i fin form, ikke uvel eller dårlig. Jeg har blitt sykmeldt noen uker for nå er cellegiften godt i gang med å bryte ned både gode og onde ting i kroppen og så må kroppen bygges opp igjen.

Jeg skal tilbake til Ullevål dag 15 eller 20. januar for en blodprøve og for å avslutte cellegiftkuren med litt… mer cellegift. Dette har jeg vist om hele tiiden da, det tar sikkert ikke mer enn en time eller noe.

Håret sitter fortsatt på hodet mitt så det er jeg glad for ihvertfall men jeg er forberedt på at det kanskje ikke gjør det om en uke eller noe sånt.

Mer senere, kanskje i morgen